Takomaha
Takomaha

d r o n e f u c k n o i s e r o c k

Trekk pusten og fullt fokus nå, for denne her gir ikke ved dørene. Oslo-baserte Takomaha maler en bred pensel og holder ikke tilbake på den oljete svartmalingen når de kverner ut hva som kun kan omtales som Nordisk Noir.

n o i s e d r o n e r o c k f u c k

Fordelt ut over 6 spor hører vi en konstant pandemisk gneldring. Det selvtitulerte albumet er fylt til randen med frustrasjon. Sparklet med intens desperasjon, pusset fritt for radiovennlighet og lakkert med ett eller annet giftig som har strenge brukerspesifikasjoner, varselstrekant og som skal oppbevares utilgjengelig for folk som ikke kan passe selvmedisineringen sin.

r o c k n o i s e f u c k d r o n e

Takomaha inviterer deg inn på et crispt, industrielt støysyrebad og det ville tatt seg ut, ja vært direkte uhøflig, om man hadde takket nei.

f u c k r o c k d r o n e n o i s e

_______________________________________________________

FAKTA:

Du har nok sett dem tidligere, der de tidligere har herjet seg gjennom Klubbdagen på Øyafestivalen (både 2018 og 2019), Trondheim Calling (2019), Musikkfest (2019) og klarte på mystisk vis å

A) spille konsert i Oslo og

B) selge ut et restriksjonsbefengt BLÅ i 2021.

Vil du at vi skal nevne navn? Ja, jøss. Det kan godt nevnes navn:

Det selvtitulerte albumet er produsert og mikset av Milton von Krogh (Pirate Love, Årabrot, Skalla, Gerilja), og mastret av Nick Terry (Serena Maneesh, 120 Days, The Libertines, Kvelertak).

- Sten Ove Toft