Haust
No

Tre år etter forrige album slår Haust tilbake med sin mest primitive utgivelse til dags dato. Albumet heter NO er en tirade av musikalske selvmotsigelser. Som vokalist Vebjørn sier det: "NO dreier seg om å elske verden som utnytter deg og å ville dø på grunn det."

I løpet av det ni låter korte albumet dras lytteren tilbake til en tid hvor rocknroll og punk var synonymt med råskap og sårbarhet. NO er en dyrkelse av den totale ydmykelse, av nytelsen som finnes i å se sine egne begrensninger. I likhet med all outsider musikk er Haust feiringen av samhørigheten til de som våger å stikke seg ut og gå egne veier. Å rømme fra konfirmasjonen for å knulle i skogen. Vi trenger hverandre! Som det sies nokså eksplisitt i åpningssporet: "Spit in my face, because I can't do it myself".

Haust vokste opp i skyggen av rånerne og blackmetalmiljøet rundt Emperor på Notodden i Telemark. Haust var for unge og sære til å være en del av disse miljøene, men ble uungåelig smittet av denne heksegryta av white trash og black metal. Etter at Haust flytta til Oslo ble de raskt plukket opp på Tigers nystartede plateselskap Fysisk Format. "Ride the Relapse" fra 2008 var første album på plateselskapet og med låter som "White Trash Extravaganza" og "Ugly Fucking Oslo" ble Haust et definerende referansepunkt for likesinnede i Oslo. Oppfølgeren "Powers of Horror" fra 2010 er en mer kompleks affære og med anthemet "Skate Rock" og nazi-zombie-videoen til "Anti-Reproductive" var dette den første skiva hvor Haust begynte å befeste seg internasjonalt, bla med turneer med Rotten Sound og Trap Them.

Omtrent samtidig som Haust's "Anti-Reproduktive"-agenda begynte å spre seg ble Haust ironisk nok gudfedre til et vell av nye band: Miljøet som fort fikk tilnavnet "Black Hole Crew" boblet over av lyssky band som Okkultokrati, Dark Times og Blackest Woods. Bandene hadde to ting til felles: Avsky mot den kvelende kameratsligheten i Oslos musikkmiljø og medlemmer fra eller sterk påvirkning fra Haust.

Etter to album og splitter med Okkultokrati og Next Life befant Haust seg på randen av indre forråtnelse og oppløsning. Forløsningen som førte til NO kom i form av to nye utvekster på kroppen: Trommeslager Øystein Wyller Odden fra Uniforms & Dropouts og bassist Henrik Myrvold fra Evolve og Raging Fugitives. I tillegg ble Hausts gamle kompis Jørn Tore Egseth hyret inn for å legge tangenter og mikse skiva sammen med gitarist og riffmester Pål Bredrup. På innspillingen ble Haust også forsterket med vokal fra Dark Times' Ann Kristin Traaen på tittelsporet og Into the Night.

Fullspekket med ideer og ny giv ble NO skapt i løpet av to snaue uker med krangling, mistillit og øving. Når tiden var kommet for innspillingen, rakk studioteknikeren i Malabar knapt å sette på kaffe før bandet var ferdig: I løpet av en time var alt innspilt - live. Det var alt som skulle til for at skiva skulle bli "Trashy & Tasteful. Pure & Hateful. Raw Rudimentary Rage" for å sitere åpningssporet.

Vi lever i en tid hvor kapitalisme og åndelighet samkjøres i et felles JA: Alle skal, kan og vil gjøre alt. Hele tiden. Haust sier NO - i den grad det er mulig: "I want to say no but I can't"