Closing Eyes
Reworked

Closing Eyes slipper en 12” med remiksede låter fra albumet “Soft Years” 26. oktober! Remiksene er utført av kjente musikere, Lindstrøm, Prins Thomas, Matias Tellez og Emil Nikolaisen. “Soft Years” som ble sluppet i januar i år, er produsert av Emil Nikolaisen fra Serena Maneesh og gitt ut av det bergensbaserte indielabelet Eget Selskap. Albumet er en samling av sukkersøte popsanger om kjærlighetsforhold og svunnen tid. Nå har utvalgte låter blitt remikset av noen av Norges fremste produsenter og er klare for dansegulvet!

Som forhenværende ganske rigid rock-purist husker Eirik Asker Pettersen at Lindstrøm og Prins Thomas var med på å åpne øynene hans for disco, synther og mer dansbar musikk tidlig på 2000-tallet. Han har hørt mye på begge artister siden, så når de fikk vite at Lindstrøm synes Bambole var en bra låt, måtte de spørre om en remiks. “Ekstra kult at han gjorde den sammen med Prinsen! Jeg digger at de har beholdt storyen og låten i bunn, men at den ellers er umiskjennelig Lindstrøm og Prins Thomas!” – Eirik Asker Pettersen

Melodi-mesteren Matias Tellez er et relativt nytt vennskap for Closing Eyes. De slapp album på samme dag og endte litt tilfeldig opp med å feire sammen til langt ut på morgenen. Eirik synes Matias har laget veldig mye bra og ikke minst produsert mye bra musikk, så å spørre om Matias ville lage en remiks kom naturlig. “Jeg er veldig svak for sånne sentimentale psychedeliske ballader med tall-akkorder, og elsker at Matias’ versjon ble så dreamy og orkestrert! Får skikkelig Brill Building og Burt Bacharach vibber! Super-classy.” – Eirik Asker Pettersen

Emil Nikolaisen er som et ekstra medlem av Closing Eyes. I tillegg til å produsere “Soft Years”, har han vært med live flere ganger. De ble fort oppmerksom på Emils fascinasjon for Bambole og spurte om han ville gjøre en Serena Maneesh-versjon. “Hans nye ‘take’ på Bambole er vel mer en videreføring av låten enn en remix. Han fikk til og med Emilie med seg i studio igjen for å ta opp mer italiensk ranting! Jeg digger at det ble en sånn versjon som føles som den kunne vart evig.” – Eirik Asker Pettersen