Leonov
Wake

Leonov slipper albumet ”Wake”

Leonov har siden starten i 2010 vært inspirert av det eksistensielle, mørket og kvalene, så vel som håpet og nysgjerrigheten på det som ligger utenfor rekkevidde, i sin Celestial Doom. Verdensrommets ufattelige storhet og majestetiske form, men likevel klaustrofobiske og kvelende virkning. Jorden som ekstremt stor og samtidig ufattelig liten. Tiden og døden som størrelser vi ikke kan ha kontroll over, som kan bli en kilde til angst, men også trøst og håp.

”Wake” er et album som tar for seg livets store vandring i møte med disse kreftene, fra krybbe til grav. Fra den barnlige og fundamentale søken etter tilhørighet, godkjenning, bekreftelse – til den modne erkjennelsen av at man ikke strekker til, ikke har kontroll, og som en oppsummering formidler tittellåten ”Wake” melankolien og nostalgien i det man har funnet og tapt. Låten er en feiring av livet og en sorg over det som er tapt, en smerte over at alt tar slutt og samtidig håpet om at det ikke er over.

Albumet ble spilt inn i Taakeheimen Lydrike, med unntak av låten ”Eucharist” som ble innspilt i Malabar Studio ved hjelp av Christoffer Gaarder. Albumet er mikset og co-produsert av Morten Øby i Taakeheimen.

”Det har vært en fantastisk opplevelse å samarbeide med Øby, som virkelig har klart å få frem det dypeste og bredeste i låtene, og gitt nerven plass i lydbildet. Han har vært åpen for ville ideer, silt bort noen dårlige og bidratt til at platen har fått en helhetlig sound”.

Simen Sandbæk Skari har laget designet til utgivelsen, og har gjennom det visuelle uttrykket klart å formidle albumets mørke tema på en formidabel måte.

”De mørke bildene, med mennesket som står i inngangen til skogen, gav oss umiddelbart assosiasjoner til Dantes Inferno. Dante går seg vill i en skog, som huser inngangen til underverdenen. Vandringen inn i skogen blir et bilde på å gå inn i det ukjente, mørke og truende. Et sted hvor kontrollen glipper og verden inverteres. I en moderne verden oppleves bildet kanskje ikke treffende for alle, ettersom vi har kuttet ned skogene, temmet naturen og lagd parker i stedet. På tross av denne voldsomme dominansen vi mennesker opplever over ytre krefter, vil likevel skogen som rommer det ukjente og eksistensielle, være tilstede i hvert menneskes hjerte gjennom livet. Spørsmålet er om man virkelig vil få sannheten om hvem man er, før man tar steget inn i mørket.”

''Midway upon the journey of our life, I found myself within a forest dark, For the straightforward pathway had been lost.'' - Dante Aligheri – Inferno, Canto 1